Det er vanskelig å definere hva slags samfunn vi lever, mye på grunn av vi lever så forskjellig avhengig på hvor vi bor og hvor vi kommer fra. Våre opplevelser her i Europa er totalt forskjellige fra de i Afrika eller Midt-Østen. Selv om forskjellene begynner å krympe, fordi de største selskapene har tentakler som når overalt. Det betyr at du kan finne en iPhone i selv det mest sønderknuste og gjennombombarderte samfunnet i verden. Det sier mye om situasjonen vi lever i, og det fører til en slags kaldhet, hvor folk kan på en måte rømme til telefonene sine, og slappe av ved å titte på skjermene.

Den kaldheten er noe som deler oss, og som holder oss fra hverandre. Det er det som spiller en viktig rolle i reaksjonen til mange da flyktningkrisen oppstod. Flere var mer opptatte av at deres sydenturer ville bli ødelagt, fordi det eksisterte en mulighet for at lik kunne flyte opp på stranda, og det ville de ikke se. Det er en spesiell type psykologi, og en umenneskelighet som finnes i hodet til personer som tenker slikt, men det er ikke veldig uvanlig at det forekommer. Vi har alle behov for en ferie en gang i blant, men ikke på bekostning av andre mennesker vel?

Selv om det er vanskelig å begripe for mange, så er dette en reell situasjon, og det er et problem som må ordnes opp. Før man ender opp i en situasjon som virkelig ikke er fordelaktig for noen av oss, som kan hende. Ved å skrive slike innlegg så får jeg, og andre som tenker likedant, at folk blir mer oppmerksomme, og at de ser det finnes viktigere ting i verden enn ferien, eller telefonen. Vi får i det minste håpe det, så får vi se hvor det tar oss.