Et godt eksempel på hvordan vi har utviklet oss som samfunn og hvor drastisk forandringen faktisk har vært er bare å se på nettbruken til de unge. Med nettbruk mener jeg ikke bare tiden man er på internett, men hele tiden man stirrer på en skjerm. Det er veldig høye tall sammenlignet med noen få år siden, noe som jo i og for seg ikke er så rart, med tanke på de store forandringene som har kommet i teknologien. Nå kan man jo tjene penger på å spille spill, ikke bare på online casino, men også på for eksempel FIFA. Selv om på nett så dominerer online casino spilling ganske mye.

Det som er interessant er jo at man kan sitte og høre en sang på Youtube mens man spiller på en slot. Noe av grunnen til at casinospilling er så populært er at man har så mange ulike nettsted å velge mellom, sider som Unibet er jo utrolig populære, og blir reklamert for hele tiden. Det at man kan kombinerer det med en annen type av underholdning gjør det jo perfekt. Det finnes jo til og med Autoplay funksjon på slots, som betyr at spillet bare ruller av gårde mens du ser på en eller annen morsom video.

Ser man på det slik så er det ikke rart at ungdom bruker mye tid på telefonene sine. Det er liksom der de får sin underholdning fra, så man må være forståelsesfull for akkurat det. Man må jo se det an som en utviklingen samfunnet vårt har gjort selv, så da må vi også akseptere visse konsekvenser. Man skulle jo kanskje ønsket at de brukte tiden på telefonene sine på å finne ut av hva som skjer rundt i verden, men det er det ikke veldig mange som gjør dessverre. Kanskje vi kan gjøre noe med det?

I Yemen så pågår det en så dramatisk situasjon at det er vanskelig å fatte. Situasjonen er slik fordi Saudi-Arabia har gått til krig mot landet og tallene er bare deprimerende. Et land som har 30 millioner innbyggere, har 8,4 millioner mennesker som lever på sultgrensen, noe som betyr at de kan dø av sult, inkludert 400 000 barn som lever av akutt underernæring. Flere tusen sivile har blir drept og det er en koleraepidemi som har drept flere tusen mennesker. Rett og slett tragisk.

Situasjonen i Sør-Sudan er ganske tragisk, Sør-Sudan er et ganske nytt land, og det har vært i nesten konstant krig helt siden opprettelsen av landet. Det er mange ulike stridende parter og det er utrolig vanskelig å få en oversikt over hva som foregår. Det er vanskelig for det internasjonale samfunnet å gjøre noe, men når en tenker på at neste to tredeler av befolkningen behøver humanitær assistanse så ser man at noe bør blir gjort ganske raskt. Det hjelper ikke at regjeringen har satt skatter på hjelpeoperasjoner! Hvor kynisk og rett og slett ondt er ikke det!?

Noe som fører oss til verdens mest ulykkelige land i 2017. Det er naboen til DRC, Den Sentralafrikanske Republikken. Det er over 600 000 mennesker omplassert på grunn av krig, to millioner som er i sult og flere hundre tusen som bare har forlatt landet. I tillegg så er det farlig å være en hjelpearbeider, da 14 ble drept i 2017. Det har gjort i sin tur at mange organisasjoner ikke tør å sende hjelp. Igjen så er krig årsaken, og noe av det er religiøst men det har mer å gjøre med politkk og allianser å gjøre. Det er rett og slett synd at naturressurser skal føre til at folk dreper hverandre, men det er tilfellet i verdens mest ulykkelige land.

Det er mye kynisme i verden i dag, og på mange måter så er ikke det rart. Det er mye ondt som skjer, og tilliten til ulike viktige institusjoner er ikke den aller høyeste. Men det betyr ikke at alt er så ille som man skulle tro, og det finnes organisasjoner som bare eksisterer for å hjelpe, som ikke har noe annet formål. En av de største er WFP eller World Food Programme, og den største årsaken til statusen den har er at det er en del av FN. Det er den største humanitære organisasjon mot hungersnød i verden. De hjelper 90 millioner mennesker vært eneste år med mat, i over 80 land. De står for over femti psoent av all mathjelp i hele verden og delte ut 3,5 millioner tonn mat.

En annen er Cooperative for Assistance and Relief Everywhere (CARE). Det er en organisasjon som kjemper mot fattigdom, og de gjør det ved å forsøke å gi utdannelse til folk i dårlig økonomisk situasjon. De forhindrer sykdom, gir rent vann og holder akkurat nå med over 100 prosjekter over hele verden.

En organisasjon som har vært i medias søkelys i det siste er Oxfam International. Det er en konføderasjon av 17 organisajoner som jobber i 90 land for å hjelpe de som trenger. De hjelper med alt mulig, og de er en av de beste til det, da de har en ekspertise få kan matche.

Det finnes også flere organisasjoner enn dette, og det er viktig å huske på at det man ser på nyhetene er ikke hele bildet. Det er ikke bare mennesker i verden som gjør ondt, da det er veldig mange som hjelper andre. Det selger dog ikke like bra, så det blir ikke nevnt så mye. Men det er veldig viktig å vite at det er faktisk tilfellet.

Det er vanskelig å definere hva slags samfunn vi lever, mye på grunn av vi lever så forskjellig avhengig på hvor vi bor og hvor vi kommer fra. Våre opplevelser her i Europa er totalt forskjellige fra de i Afrika eller Midt-Østen. Selv om forskjellene begynner å krympe, fordi de største selskapene har tentakler som når overalt. Det betyr at du kan finne en iPhone i selv det mest sønderknuste og gjennombombarderte samfunnet i verden. Det sier mye om situasjonen vi lever i, og det fører til en slags kaldhet, hvor folk kan på en måte rømme til telefonene sine, og slappe av ved å titte på skjermene.

Den kaldheten er noe som deler oss, og som holder oss fra hverandre. Det er det som spiller en viktig rolle i reaksjonen til mange da flyktningkrisen oppstod. Flere var mer opptatte av at deres sydenturer ville bli ødelagt, fordi det eksisterte en mulighet for at lik kunne flyte opp på stranda, og det ville de ikke se. Det er en spesiell type psykologi, og en umenneskelighet som finnes i hodet til personer som tenker slikt, men det er ikke veldig uvanlig at det forekommer. Vi har alle behov for en ferie en gang i blant, men ikke på bekostning av andre mennesker vel?

Selv om det er vanskelig å begripe for mange, så er dette en reell situasjon, og det er et problem som må ordnes opp. Før man ender opp i en situasjon som virkelig ikke er fordelaktig for noen av oss, som kan hende. Ved å skrive slike innlegg så får jeg, og andre som tenker likedant, at folk blir mer oppmerksomme, og at de ser det finnes viktigere ting i verden enn ferien, eller telefonen. Vi får i det minste håpe det, så får vi se hvor det tar oss.

Dette er det siste innlegget om humanitære kriser i verden. Den neste vi skal se på er det som skjer i Myanmar, hvor den utrolige massakren av Rohingya minoriteten i landet, som er muslimsk virkelig overgår mye av hva vi tidligere har nevnt. Det er millioner av flykninger, og de som ikke har kommet seg unna, blir rett og slett drept. Det som er enda mer tragisk er at det skjer fredsprisvinner Aung San Suu Kyi styrer landet. Mer forvirrende blir det ikke, rett og slett.

Vi må også nevne Afghanistan, som nå er et land som har vært i krig i 18 år, helt fra 2001, da USA invaderte landet. Det fører med seg sine egne konsekvenser, og over 1 million mennesker er forflyttet i bare de siste par årene. Mye av årskaen er at den afghanske regjeringen ikke har kontroll over hele landet, faktisk mindre enn 57 prosent. Fra det blir det jo konflikter, og sivile tap den siste tiden har bare økt og økt, og det er rett og slett utrygt for nødhjelp i landet.

En krise som kanskje ikke mange vet om, er det som skjer i Venezuela. Dette er faktisk et veldig rikt land, da de har mye olje, men etter at Hugo Chávez døde, så har Nicolas Máduro styrt med en jernhånd. En sterkt økende inflasjon og en generell helsekrise har ført til at mer enn en million venezuelere har forlatt landet. Mye av problemet handler om politikk her, og problemet har ikke vært krig i seg selv. Máduro har styrt som en diktator, og har ikke tillatt noen stemmer som klager. Det er noe som fører til stygge konsekvenser for befolkningen.

Mange av de jeg har nevnt i disse innleggene vet folk om, men det er også ukjente kriser for de aller fleste. Jeg håper så mange som mulig leser de, så det er litt oppdatert på hva som foregår.

Dette emnet må dessverre skrives om, fordi det eksisterer mange situasjoner, eller kriser, i verden. Mange av de er ganske ukjente for de fleste av oss, helt til de plutselig kommer på nyhetene og man blir sjokkert over hva som foregår i verden og hvordan mennesker kan behandle hverandre slik. Kriser kan komme på ulike måter, ikke bare via krig, selv om det ofte er en utløsende faktor for mye av hva som skjer, dessverre. Så her og i et par andre blogginnlegg tenkte jeg å rette fokus mot disse, slik at vi faktisk har litt oversikt over hva som skjer.

Den første, og kanskje mest kjente krisen er det som skjer i Syria. Det er et land som har vært i borgerkrig i snart åtte år, og det ser dessverre ikke ut som om det kommer til å slutte med det første. Nesten tre millioner syrere lever i områder som blir definert som under angrep, eller som ikke kan nås, av FN, og hvor kjemiske våpen blir brukt. Det er fem millioner som har flyktet, til Europa og Tyrika hovedsaklig, og det er rett og slett en fryktelig situasjon.

I den Demokratiske Republikken i Kongo så foregår det noe som ikke veldig mange vet om. Nesten 2 millioner mennesker har forlatt sine gårder og landsbyer i flukt fra vold, alt på grunn av at president Joseph Kabila ikke vil gå av, noe som grunnloven krever. Det er mer enn 13 millioner mennesker i DRC som behøver humanitær assitanse og beskyttelse, det er en økning på seks millioner fra begynnelsen av 2017. Det ser heller ikke ut som om de får hjelp fra det internasjonale samfunnet, spesielt økonomisk, så at lokalbefolkningen sliter er uten tvil veldig dramatisk.

Les mine andre innlegg for å lese om flere humanitære katastrofer i verden i dag.